– Småprat kan ta deg verden rundt

Barsjef Thomas Floden er et levende eksempel på at småprat kan ta deg verden rundt. Bokstavelig talt.

Thomas sin historie er så uvanlig, og så tett på ufattelig, at vi rett og slett ga han muligheten til å fortelle om det ene møtet som forandret alt.

– Da jeg akkurat hadde startet å jobbe her kom jeg i prat med en eldre, irsk herremann i baren. Først var det bare vanlig småprat, men siden han omtrent var den eneste gjesten denne kvelden, hadde jeg god tid. Han snakket litt om sine egne reiser, om steder han ville besøke, han dro noen morsomme historier og fortalte litt om hvorfor han var i Norge, begynner Thomas.

Den store idéen

Den hyggelige bargjesten fortalte at han tidligere hadde drevet et reisebyrå og nå bodde på Kypros. Ti minutter ble til en time. En time ble til fire.

– Etter hvert begynte praten å gå om steder jeg ville og burde besøke, for jeg fortalte at jeg var veldig interessert i å reise. Til slutt spurte han om adressen min, for å sende meg noen brosjyrer med aktuelle reisemål han ville anbefale, forteller Thomas.

Etter samtalen i baren gikk både dagene, og ukene og Thomas tenkte ikke så mye mer over det. Men så en dag dumpet det ned en diger pakke i postkassen.

– Rundt en måned senere kom det en bunke med brosjyrer i posten, samt et brev. Der lanserte han en såkalt «provisional idea» hvor han foreslo – at siden han var eldre – kunne han trenge både en hjelper og litt selskap på en reise verden rundt. Alt skulle være på hans regning. Og her må jeg få understreke at det kun var snakk om å være med som assistent og venn.

Var skeptisk

Alle er vi kjent med uttrykket «Når noe virker for godt til å være sant, er det som regel det». Heldigvis finnes det unntak.

– Jeg var veldig skeptisk i starten, for det føltes jo veldig rart. Jeg var ung, akkurat fylt 20, mens han var 74. Jeg var usikker på hvem han var og ikke minst hva dette var. Men så var det også en del av meg som sa at jeg «uansett er gammel nok til å ta vare på meg selv», så jeg endte opp med å tenke «at dette var noe jeg måtte gjøre». Det er liksom ikke en mulighet som kommer flere ganger, forteller Thomas.

De holdt kontakten per brev, siden han var en person som gjorde det på gamlemåten. Der ble de enige om å møtes i Østerrike for å planlegge, så Thomas reiste dit og traff han for første gang etter samtalen i baren.

– Vi fikk utrolig god kontakt på ny, og vi hadde så mye å prate om. Blant annet hadde vi bursdag på samme dato. Han var en slags eldre versjon av meg, sier Thomas. – Han hadde reist masse og levd ut sine drømmer, og det var nettopp det jeg drømte om.

Måtte overbevises

Sammen la de planer om hva de skulle se og oppleve.

– Men før vi skulle legge ut på denne reisen, ville jeg at han skulle møte familien min, slik at også de ble trygge på at de kunne sende meg avgårde.

Som sagt så gjort. Han kom derfor til Norge uken før avreise og spiste middag med Thomas og familien. De skjønte fort at den eneste «baktanken» han hadde var å få litt hjelp og mye selskap.

– Vi dro først til USA hvor vi reiste rundt med bil, så videre til Hawaii, Saipan, videre til Japan, Singapore, Dubai, Egypt – ja så å si verden rundt, ramser han opp raskt.

De var på reise i rundt to måneder, men var langt fra mette.

– Siden den første runden hadde inneholdt mange severdigheter fra andre verdenskrig, bestemte vi oss for at neste runde måtte bli Europa og første verdenskrig. Som sagt var vi veldig like og over snittet interessert i krigshistorie, fortsetter han.

Den andre turen varte i rundt en måned. Vel hjemme igjen avtalte de å møtes hjemme hos han på Kypros i september, denne gangen med Thomas sin familie.

– To uker før vi skulle dra fikk jeg vite at han hadde et magevirus som gjorde at han ikke kunne være med på samlingen selv, men at han hadde ordnet i stand alt for oss, slik at vi skulle ha et deilig opphold sammen med hans venner der nede.

Thomas og familien reiste ned og ble møtt av et fantastisk opplegg for rundt 40 personer. Det var imidlertid dårlig nytt på vei.

– Det var denne kvelden jeg fikk vite at det ikke var et magevirus han hadde, men kreft. Da visste jeg ikke noe om hvor alvorlig det var.

Jorda rundt på første klasse

Thomas må stoppe opp et øyeblikk og samle ordene.

– Han gikk bort allerede i november samme år, sier han med fuktige øyne. – Det var en utrolig trist periode og jeg kjenner jeg blir så trist når jeg snakker om det også, for han var litt av en type. Tenk deg det, vi reiste verden rundt sammen, på første klasse!

Thomas beskriver den gamle iren som en «eldre versjonen av meg selv».

– Når jeg tenker tilbake, tror jeg kanskje at han visste at han var syk lenger enn han ga uttrykk for, sier barsjefen, og legger til:

– Jeg skjønner at det er en veldig spesiell historie. Men jeg mener det viser at det er viktig å ta de små samtalene med folk, for du vet aldri hvor det kan ta deg.

Thomas Floden

  • Facebook - Black Circle
  • Instagram - Black Circle